Haldenvassdraget del 5

I denne filmen besøker vi kjerraten på Otteid, svinger innom Krikeng camping, drar ut med båt på Aspern og drar en trål og avslutter med statsforvalterens rolle i vassdraget.
Programmene er produsert av Astrid Hæreid og Kjetil Aabø

Haldenvassdraget er et vassdrag i Akershus og Østfold fylker, nær grensa mot Sverige. Det består av en rekke avlange innsjøer forbundet av elver og kanaler. Det er det nest største vassdraget i Østfold etter Glomma. Øverste kilde ligger nord for Flolangen i Nes kommune, og hovedelva Tista munner ut i Iddefjorden i Halden. Haldenvassdraget har en lengde på 149,5 km, et nedbørfelt på 1 584,24 km² og middelvannføringen ved munningen er 22,34 m³/s.

De fleste innsjøene i vassdraget er store og grunne. Fra nord mot sør heter sjøene Flolangen, Floen, Bjørkelangen, Botnersjøen, Fossersjøen, (sideinnsjøene Setten, Mjermen og Øgderen), Skulerudsjøen, Rødenessjøen, Øymarksjøen, Aremarksjøen, Aspern og Femsjøen. Sjøene er forbundet med korte elver. Vassdragets hovedstreng dannes av Haretonelva, Lierelva, Hølandselva, Ørjeelva, Strømselva, Skotsbergelva og Stenselva, og til slutt elva Tista, som renner fra Femsjøen og ut i Iddefjorden.

Vassdraget var tidligere en viktig ferdsels- og fløtningsvei. Flere sluser og kanaler er bygd for å lette transporten i vassdraget. I Stenselva mellom Aspern og Femsjøen ligger Brekke sluser, Nord-Europas høyeste, og de nå neddemte slusene ved Krappeto. Lenger nord ligger slusene ved Strømsfoss og Ørje. Den opparbeidede delen av Haldenvassdraget som er farbart med båt, hvor man kunne slepe tømmer mot Halden, og som idag fremstår som en rute for turistbåter, er kjent under navnet Haldenkanalen og ble konstruert av Engebret Soot.

Haldenvassdraget ble i 1973 vernet mot videre kraftutbygging i Verneplan I for vassdrag.

En stor del av Haldenvassdraget er av Riksantikvaren definert som særskilt verdifullt kulturlandskap.