Leksvik Kirke via Prestberga til Killingberg

LEKSVIK KOMMUNE
RØSTAD (LEKSVIK), gnr. 31-35 Røstad (Leksvik sogn). Leksvik kommune.
ID 84286
Eldste omtale av kirken er i 1533 (Lexewiick [kirke], OE s. 85), men det er bevart et
Limogeskrusifiks fra 11- eller 1200-tallet og rester av en kalvariegruppe fra 1200-1250 (Rian
1970:12, Rosvold 1972a). Kirken står på (gnr. 31) Prestgården, i 1664 ført som Lille Røstad
Præstegaard. Ifølge kirkeregnskapene var Røstad kirke i perioden 1646-1664 i meget dårlig
stand, blant annet ble det lagt nytt tak og satt opp ny takrytter. I 1652-54 ble det satt opp nytt
kor i tømmer og det ble føyd til et sakristi på nordsiden av det nye koret. Rundt 1670, ifølge
Schøning ca. 1667, ble det bygd nytt skip, også dette i tømmer, samtidig som koret ble
forhøyet med åtte omfar. Ut fra observasjoner av eldre syllsteinsrekker under koret under
restaureringen av kirken i 1955 kan det se ut til at den gamle kirken hadde følgende mål: Skip
ca. 12 m langt, kor ca. 3x5 m og der bredden var størst. Kirken som suksessivt ble revet i
tiden 1652-1670 var en del lavere enn den nye. Det er rimelig å anta at nåværende tuftsted er
det samme som det middelalderske. I 1589 var Røstad kirke anneks under Logtun kirke på
Frosta og hadde en residerende kapellan, mens den i 1774 var skilt ut som eget prestegjeld
med Hindrem som anneks (Brendalsmo 2006:561ff m/ref.). Allerede før 1520 var det skilt ut
en prestegård (prestegardh, NRJ II:238). Ifølge lokal tradisjon formidlet av sogneprest Hans
Thode i et brev til biskopen i 1768 (ref. i Hallan 1962:60), skal (72) Tronstad opprinnelig ha
vært prestegård: ”Formedelst en Præst, som den tid var Blind, for da at være nærmere ved
Kirken, blev der til beqvemmelighed udvirket Kongel. Bevilgning, at et Mageskifte imellem
foranførte og denne nu værende Præstegaard Lille Røstad skulle skee”. Makeskiftet skulle
være skjedd ved at Antonii prebende fikk Tronstad i bytte for Lille Røstad. Opprettelsen av
Lille Røstad som prestebol må evt. ha skjedd før 1520 (se Grandan kirke i Leksvik). En ås rett
opp/nordøst for Prestgården heter Prestberga. Foruten de bautaer som Schøning (I:226)
nevner, er det ikke kjent andre fornminner på Røstad: ”Denne Steen er en af de gamle
Bautasteine, som Bønderne her gemeenlig kalde Jette-, d.e. Jotul-Piile. Den staaer nu i
Kirkegaards-Porten ved den eene Siide deraf, er 3 ½ Alen høi, breed midt over 1 Al. ¼ Qv.,
tyk ¼ Al.; tæt bagen for den, staaer en anden, omtrent af samme Størrelse, men som nu er
afslaaen, og ved den anden Siide af Porten endnu en, der liigeledes har tabt anseeligt af sin
forige Størrelse”. To bautaer flankerer i dag kirkegårdens inngang fra øst, og disse skal etter
tradisjonen alltid ha stått ved kirkeporten. Trolig ble de omplassert i 1920. Schønings tredje
bauta ligger muligens veltet ned ved siden av den nordre, for her finnes en noe langflat stein
som lensmannen etter tradisjonen skal ha gått opp på for å lese kunngjøringer på kirkebakken.
(kartreferanse: CN 132-5-1)